Hva emballasjen gjør med matchaen

Matcha er pulver, ikke blad

Et helt teblad har liten overflate mot lufta. Males det samme bladet til matcha, blir overflaten mange ganger større, og alt som bryter ned te får tilsvarende mer å ta av. Derfor er emballasjen et kvalitetsspørsmål for matcha på en måte den ikke er for løsbladte. En pakke løsblad tåler slurv. En pakke matcha gjør det ikke.

De fire truslene

• Oksygen oksiderer katekinene og de flyktige aromastoffene. Smaken blir flat, og til slutt minner den om tørt høy.
• Lys bryter ned klorofyllet, og det er klorofyllet som gir matchaen den jadegrønne fargen. Gulning betyr derfor alltid at teen har stått for lyst.
• Fukt klumper pulveret og setter i gang både oksidering og, i verste fall, mugg.
• Tid gjør alt dette, sakte, selv i perfekt emballasje. Derfor sier høstedatoen mer enn best før-datoen.

Slik måles en barriere

Bransjen bruker to tall, og de er verdt å kjenne når noen påstår noe om ferskhet. OTR, oxygen transmission rate, sier hvor mye oksygen som slipper gjennom én kvadratmeter av materialet i løpet av et døgn. WVTR er det samme for vanndamp. Lavere er bedre, og for matcha vil du ha begge så nær null som mulig.

Metall ligger i praksis på null. Vanlig plastfilm ligger langt unna. Derfor har all seriøs matcha-emballasje et barrieresjikt, enten det er aluminium eller noe annet.

Det vi bruker: kraftpapir med ALOX

Posene våre er kraftpapir med ALOX-barriere. ALOX er et hårtynt lag aluminiumoksid, altså keramikk og ikke metallfolie, som dampes på filmen i vakuum. Laget måles i nanometer. Høybarrierevarianter av teknologien slipper typisk gjennom under 1 cm³ oksygen per kvadratmeter i døgnet, de beste ned mot 0,1 til 0,3.

Posen er ugjennomsiktig, så lys er ikke noe tema, og den forsegles tett rundt innholdet slik at det blir lite luft igjen i pakken. Alle posene våre er sertifisert etter EUs regelverk for materialer som kommer i kontakt med mat, forordning (EF) nr. 1935/2004.

Aluminiumet vi valgte bort

Den enkleste og billigste veien til god barriere er aluminiumsfolie. Vi valgte den bort, av to grunner.

Den første er teknisk, og den overrasker mange: aluminiumsfolie i et laminat blir dårligere av å brukes. Folien er så tynn at den får nålehull og sprekker når den bøyes, og en pose bøyes hver gang noen åpner den, legger den i en skuff eller pakker den i en eske. I laboratoriet måles dette med såkalte Gelbo-tester, og de viser at et foliebasert laminat kan ha utmerket oksygenbarriere etter 20 bøyesykluser og ha mistet den etter 270. Et pådampet oksidlag har ikke den svakheten, for der finnes det ingen folie som kan revne.

Den andre grunnen er materialet i seg selv. Aluminium limt mellom papir og plast er nesten umulig å skille fra hverandre igjen. Vi betaler heller mer for en løsning uten aluminium enn å spare penger på et laminat som aldri kan bli annet enn avfall. EUs nye emballasjeforordning peker samme vei: fra 2030 skal emballasje være utformet slik at den lar seg gjenvinne.

Og tinnboksen?

Chakai selger ikke matcha i boks, men boksen fortjener respekt. Chazutsu, den japanske håndverksboksen for te, er ekte håndverk. Hos produsenter som Kaikado i Kyoto ligger det rundt 130 arbeidstrinn bak hver eneste boks, og lokket synker sakte ned på en luftpute fordi passformen er så presis. Tinn ble valgt fordi metallet er luktfritt og ikke setter smak på teen. Det er vakre ting, og de varer i generasjoner.

Men de fleste boksene du ser i matchahylla er ikke tinn. De er tynnplate av stål eller aluminium med lakk på innsiden, laget i store serier. Og selv om metallet har perfekt barriere, løser boksen færre problemer enn den ser ut til.

• Lokket er ikke metallet. Et friksjons- eller skrulokk uten pakning er det svakeste leddet, og det er der lufta kommer inn, ikke gjennom veggen.
• Luftrommet vokser. En halvtom boks lagrer matchaen din først og fremst i oksygen. En pose kan presses sammen etter hvert som innholdet minker.
• Metall holder på kulden. Tar du en kald boks ut av kjøleskapet, rekker det å legge seg fukt på pulveret før boksen er romtemperert. Det skjer med en pose også, men metallet gjør problemet større.
• Bulker går ikke tilbake. En skade i kanten ødelegger tetningen for godt.

Boksen vinner altså på det tallet som betyr minst, og løser ingen av leddene som faktisk avgjør hvor fersk matchaen er i koppen. Til gjengjeld er den pen, og den kan brukes om igjen. Har du en fin boks, er den et utmerket sted å sette en åpnet pose.

Og svakheten ved posen

Helt ærlig: en pose er ikke bedre enn den som lukker den. Glidelåsen må lukkes hele veien, og ruller du posen feil vei, presser du lufta inn igjen. Rådet er enkelt. Klem ut lufta før du lukker, bruk alltid tørr skje, og oppbevar posen mørkt og kjølig. Den delen av jobben kan ingen emballasje gjøre for deg.